Lus og rømming er overkommunisert – andre trusler er underkommunisert

– Stortinget blir villedet av ensidig fokus på lakseoppdretts negative påvirkning av villaksen, sier Atle Frøysland. Han er daglig leder av Stiftelsen Norsk Villaksforvaltning.

Av Bent-Are Jensen i Bodø

Han mener at andre forhold enn lakselus og rømming er underkommunisert av forskere, forvaltning, elveeiere og miljøbevegelse.

– Vi må få Norges befolkning til å forstå at mange flere forhold enn lakseoppdrett er årsak til svingende og svekkede bestander av villaks. Vi må se på det totale trusselbildet om vi skal få mer villaks og sjøørret i elvene. Når en skal sette inn tiltak, må det være målrettet etter størrelse på elvene. En må lytte mer til lokal erfaring fra grunneiere og sportsfiskere, sier han til IntraFish.

Styreleder Odd Strøm

Stiftelsen Norsk Villaksforvaltning (SNVF) skiller seg fra næringsorganisasjonen Norske Lakseelver. Begge organiserer grunneiere.

– Men vi har også invitert med sportsfiskere, vannkraft- og havbruksselskaper. Tanken er at de som er en del av problemet, også må være en del av løsningen. Det er samarbeid og koordinert innsats som skal gi mer villaks i elvene, sier Frøysland.

I forrige måned ble tidligere konsernsjef Odd Strøm i lakseprodusenten Nova Sea på Helgeland valgt til ny styreleder i stiftelsen. Han er nå leder av bransjegruppe havbruk i oppdretternes største organisasjon, Sjømat Norge.

– Oppdrettsbransjen viser med dette at de tar ansvar både for den tamme og ville laksen, sier Frøysland.

SNVF har hovedkontor i byen Førde i Sunnfjord kommune i Vestland fylke. På nettsida står tre personer oppført som kontaktpersoner.

Korsbrekkeelva 01

Sportsfisker i Korsbrekkeelva på Sunnmøre. Foto: Tommy Egra

For ensidig fokus

Frøyslands egen interesse for problematikken skyldes sportsfiske. Han er ikke elveeier, men har formidlet laksefiske i elv gjennom eget firma, FabelAktiv

– Når jeg skulle selge lakseturisme, oppdaget jeg ofte at jeg ikke hadde noe å selge. Der er store svingninger i innsiget av villaks i elv. Da ble jeg fascinert av hvor dårlig det står til med forvaltningen av villaks-ressursene i mange elver. Vi trenger å forstå bredden i årsaker til svingningene. Jo, lakselus og rømming er absolutt skadelig for villaksen, men jeg blir indignert av den ensidige fokus i media og opinion på oppdrett som negativ faktor, sier Frøysland.

Han spør hvorfor det er så få som snakker om alle de andre årsakene.

– Hvorfor får ikke mangfoldet av mulige årsaker mer oppmerksomhet? Det er det man må finne mer ut av. Jeg stiller meg kritisk til en del av de vitenskapelige rapportene som legges fram. De har altfor enøyd fokus på oppdrett, sier han.

Oterprosjektet

Oterprosjektet på Sunnmøre er ett eksempel på at der finnes andre forklaringer enn lus og rømming.

atle portrett 3

Atle Frøysland. Foto: Bent-Are Jensen

Forskningsprosjektet viser at i flere elver der tar oteren knekken på nesten all gytefisk før den rekker å gyte. Det er grunn til å frykte for framtida til laksestammene i de små og mellomstore elvene i regionen.

Prosjektet er omtalt i artikkelen «Oteren truer laksen på Sunnmøre» i sportsfisker-tidsskriftet Jakt & Fiske nummer 4/2020.

SNVF omtaler prosjektet også på sine egne nettsider.

Oterprosjektet er finansiert av fylkesmannen og Miljødirektoratet, og utført av Rådgivende Biologer, Nina og Centre for Ecology and Hydrology (CEH) fra Skottland.

Oppleste og vedtatte sannheter

– Slike forklaringer får bare begrenset gjennomslag i opinionen, og det skyldes kanskje at de strider mot de oppleste og vedtatte sannheter som er lus og rømming, sier Frøysland.

Han mener at man må finne ut i hvor stor grad predatorer gjør skade på villaksen. Det gjelder skarv, hegre, fiskeand, mink, sel eller rovfisk som gjedde.

beiarlaks

En beiarlaks på ni kilo settes tilbake igjen. En av Stiftelsen Norsk Villaksforvaltnings viktigste mål er at det alltid skal være nok lakserogn i elva til å takle plutselige endringer og høy dødelighet. Derfor fredes ofte stor fisk, og spesielt hunnlaks gjennom kvotemodeller for sportsfisket. Foto: Tommy Egra

– Tvilsom statistikk

Frøysland stiller spørsmål ved offentlig fangststatistikk som viser sterk nedgang i villaksfangstene i elv.

Fangstene i Tanaelva utgjorde i glansdagene trolig bortimot 40 prosent av den norske elvefangsten av villaks.

– Fangstene er redusert fra rundt 250 til 30 tonn. Men i det fjordsystemet har det ikke vært oppdrett på 20 år. Likevel tas Tana, og andre elver der det ikke finnes oppdrett, med i statistikker der oppdretterne får skylda for nedgangen i villaksbestandene. Husk at på slutten av 1960-tallet var det ekstremt lite laks i mange av elvene, og det var før man begynte med havbruk her i landet. Faktisk finnes der statistikk for enkelte elver på 1800-tallet og de viser store svingninger i fisket fra år til år, sier Frøysland.

Oppramsing

Han nevner flere årsaker som han mener bør få større oppmerksomhet.

Den tidligere forskeren ved Havforskningsinstituttet, Jens Christian Holst, har tidligere sagt at uvanlig store bestander av makrell er det største problemet for villaks.

beiarelva 01

Beiarelva er Stiftelsen Norsk Villaksforvaltnings utstillingsvindu i Norge og Nordland. Den har vært Norges beste lakseelv de siste fem årene, målt i antall fisk og kilo laks per kilometer lakseførende elv. Foto: Tommy Egra

Økte makrellbestander kan henge sammen med klimaendringer.

Andre stikkord er fysiske inngrep i elv, som jordbruk og veibygging. Frøysland påpeker at konsekvensene av slik entreprenørvirksomhet får lite omtale i media.

– Når kraftselskapene i perioder sørger for lav vannstand i mange elver, kan det bli katastrofe for villaksen, hvis for eksempel gytegroper fryse igjen. Men det får nesten ikke oppmerksomhet. Det er helt ubegripelig.

Han trekker også fram faktorer som tjuvfiske.

– Og hvor mye av villaksen tar egentlig sportsfiskerne? Vi mangler mye kunnskap om hva som egentlig er problemet. Det er hevet over enhver tvil at lus og rømming i varierende grad er negativt for villaks og sjøørret. Samtidig er det like innlysende at det er for lettvint å skylde på bare lus og rømming, om det skal bli mer villaks i elven sier han.

beiarelva 01

Fluefisker i Beiarelva i Nordland. Foto: Tommy Egra

 

Logg inn/ut

Følg oss